Hjem > Fag > Seinvansker

Seinvansker.

 

Hva er en seinvanske?

En seinvanske er en helt NORMAL reaksjon på en sjokkartet opplevelse som har blitt forvoldt deg av en eller flere personer. Alle seinvansker er ettervirkninger på den eller de traumene en har opplevd. En seinvanske kan virke både fysisk, psykisk og sosialt, og medfører ofte begrensinger i livsutfoldelsen, om traumene forblir ubearbeidet.

 

Eksempler på seinvansker.

Nedenfor kommer en oversikt på de seinvansker vi ser går igjen hos mange av de som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det er viktig å understreke at noen kjenner seg igjen i mange av punktene, andre i bare få av dem, og andre igjen kan slite med helt andre ting. Så husk at denne oversikten ikke er noen fasit. Noen kan reagere med utmattelse når de leser denne oversikten, og føle en håpløshet på at ”så mye gærent” feiler det meg. Andre kjenner på lettelse fordi de ikke lenger er alene om ALLE de ”rare” følelsene. Uansett hvordan du opplever det, så er du ikke rar, annerledes eller unormal.

 

Skyld og skam

Selv om det kan virke uforståelig på andre, bærer svært ofte utsatte på ansvaret for det som er skjedd med dem. Skyld- og skamfølelse er ofte fremtredene. Det er mange grunner til at dette skjer, men vi opplever at overgrepene ofte har skjedd på en måte som gjør at barnet den gang fikk en følelse av at de var delaktige i det som skjedde. Derfor tier også de fleste om det som er skjedd dem. Andre kan ha kjent på seksuelle følelser under overgrepene og av den grunn er sikre på at de har skyld i det som skjedde, eller at det må være noe feil med dem, som kan ha kjent det slik.

 

Dårlig selvbilde…

…kommer ofte når en har blitt utsatt for traumer som det ikke blir satt ord på. En vil gjerne søke svar som hvorfor? Når en ikke finner svaret, vil en ofte lete etter svaret hos seg selv, og komme frem til at ”det må jo være meg det er/var noe galt med”. Når den utsatte tenker dette over tid, gjør det noe med hva en tenker om seg selv. Vi skiller mellom å ha god selvfølelse og god selvtillit. Det er fullt mulig å ha god selvtillit, men dårlig selvfølelse. Selvtillit er hva vi tenker om hva vi kan klare, og prestere, mens selvfølelse er hva vi tenker om vår egen verdi. Ofte blir disse begrepene forvekslet slik at en prøver å prestere mer og mer for kanskje da få det bedre, men det hjelper sjelden hvis det er selvfølelsen som er lav.

 

Selvskading…

…handler ofte om at den psykiske smerten en har er så vond å bære, at den kommer til uttrykk ved å skade seg selv fysisk. Vi ser på selvskading som en nødutgang, ikke som et ønske om å ta sitt eget liv. Det blir en overlevelsesstrategi i en vanskelig hverdag. Selvskadingen har en funksjon, men den gjør deg ikke bedre. Mange opplever økt smerte etterpå som også er forbundet med skam og skyld. Nødutganger er viktige, men ikke alle nødutganger er like sunne, så kanskje er det behov for å finne andre måter å forholde seg til smerten på. Vår erfaring er at hyppigheten av selvskading avtar når det er rom for å prate om de vonde følelsene.

 

Neglisjering av kroppen – eller overopptatt av den

Noen går med store klær for å dekke til kroppen, - ”ingen må se den ekle kroppen min.” Andre kan gå med utfordrende klær, - ”min kropp er min verdi.” Noen er ”dårlig” på personlig hygiene – de orker ikke å forholde seg til den skitne kroppen, mens andre igjen kan dusje flere ganger daglig – ”kroppen blir aldri ren nok.”

 

Spiseproblematikk.

”Matmisbruk er et symptom på følelsesmessige konflikter. Å overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i et forsøk på å skyve vekk problemer som man ikke klarer å løse på andre måter” (http://www.iks.no/iks/spiseforst). Andre igjen har ikke nødvendigvis noen uttalt spiseproblematikk, men syns det er vanskelig med enkelte matvarer som kan minne om overgrepssituasjonen gjennom lukt eller konsistens.

 

Selvmordstanker.

Flere utsatte har, eller har hatt tanker eller ønske om å ta sitt eget liv. Den innvendige smerten kan kjennes så uholdbar at en i perioder ikke ser andre løsninger eller mister håpet. Vi vet det er mulig å komme seg ut av smerten. Det kan ta tid, men det er håp. Søk hjelp om du strever med viljen til å leve.

 

Konsentrasjonsproblemer.

Utsatte for overgrep som ikke har fått bearbeidet sine opplevelser vil ofte være i konstant beredskap for eventuelle nye overgrep. Kropp og sjel trenger å få beskjed om at faren er over, for å kunne konsentrere seg om hverdagens små og store hendelser.

 

Somatiske plager – muskelspenninger, hodepine, kvalme.

Når kroppen forblir i denne beredskaps-modusen, kan det over tid resultere i  somatiske plager som muskelspenninger, hodepine og kvalme.

 

Uro, rastløshet, søvnvansker

Kommer også ofte som et resultat av ubearbeidet traume. Kroppen forblir i faremodus, og det blir skummelt å sette seg ned, vanskelig å sovne, for da kommer påtrengende tanker. Mange holder seg opptatt med aktiviteter slik at de ikke får tid til å tenke eller kjenne etter. Problemet er at traumet ikke forsvinner med denne metoden, den forblir uløst, og gjør sitt til at man ikke finner ro i noen situasjoner.

 

Behov for kontroll.

Når en blir utsatt for seksuelle overgrep, mister en fullstendig kontroll over situasjonen, kroppen, følelsene og tankene sine. En ser ofte at voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep er opptatt av å ha kontroll over de tinga som er kontrollerbare i hverdagen. De kjenner seg ofte igjen i ord som ”kontrollfrik”.

 

Vansker med å si nei og grensesetting.

Det å bli utsatt for seksuelle overgrep handler om å bli utsatt for makt fra et annet menneske. I en overgrepssituasjon hjelper det sjelden å si nei. En overgriper har allerede bestemt seg for å gjennomføre overgrepet. Mange kan ubevisst tenke: ”Hva er vitsen med å si nei, jeg blir ikke hørt likevel”. Når en har vansker med å si nei, har en også vansker med å sette grenser for seg selv og andre.

 

Vansker med å si ja til gode ting (mistenksom).

Sier den utsatte ja til noe som føles godt, kan ofte tanker som: ”hva må jeg gi/yte tilbake?”, eller ”hva prøver han/hun og oppnå?” melde seg.  Mange blir mistenksomme og føler mistillit til andre mennesker rundt seg.

 

Seksuelle problemer.

Seksualitet kan for mange som har opplevd overgrep by på utfrodringer. På den ene siden har vi dem som lever uforsiktig og har et utsvevende sexliv, og på den andre siden av skalaen finnes dem som ikke orker å forholde seg til sex. Noen lar være å ha et seksualliv, eller andre ”holder ut” under akten fordi en føler at partneren har krav på sex. Alle grader finnes, og noen har også et helt uproblematisk forhold til sin egen og andres seksualitet.

 

Tannlegeskrekk.

I arbeid med seksuelt misbrukte har en over tid sett at mange har slitt med tannlegeskrekk. Når en har gått nærmere innpå hvorfor, har en sett et mønster som er gjentakende hos de fleste. I utgangspunktet handler det ikke om smerten med å være i behandling hos tannlegen, men det er situasjonen som er skremmende og kan minne om overgrepssituasjonen hvor en også gir fra seg kontroll. Pasienten (den som har vært utsatt for seksuelle overgrep), blir lent tilbake i en stol, ofte med en smekke med kjetting rundt halsen og med en person som bøyer seg over og skal behandle en i munnhulen, helt uten at pasienten selv har kontroll over situasjonen, eller uten å ha noen mulighet for å komme seg unna. For mennesker som har opplevd orale overgrep, kan dette kjennes ekstra belastende.

 

Andre seinvansker kan være depresjon, angst eller andre psykiske plager og sykdommer.

Incest og seksuelle overgrep skal tales ihjel - ikke ties ihjel!